Etter å ha lokaliser den
lokale vinhandleren i Fumay, som for øvrig lå 50 meter fra båten, bunkrer vi
opp med Riesling og øl før vi forlater denne gamle Ardennerbyen.
 |
| En, to, TRE! |
Piraten fisker opp det som er av fiskeyngel slik at kommende generasjoner i Fumay må klare seg uten fisk.
 |
| Haha, dagens fangst |
 |
| Et Australiensk par på tur i kanalene |
 |
| Telemark? |
Vi tøffer
videre i frodig landskap og Franske sluser. Det virker som Frankrike ikke har
hoppet på den enorme oppussings basill som har rammet Norge, i alle fall denne
delen som vi nå er i. Det er jo rett og slett genialt og drite i oppussingen å heller
vurdere det som sjarmerende, det passer meg utmerket. Landsbyer vi i Norge
ville omtalt som utdødd, løen og falleferdig er her autentisk og sjarmerende.
Slusene henger så vidt sammen og det gror busker i dørene, de trenger mest sannsynlig
vedlikehold flere ganger i uken. Man kunne selvsagt investert millioner i
oppgradering av sluseparken og sparket 3/4 av de ansatte i VNF og fått
blankpolerte sluser som styres med kamera fra noen langt borte som roper
Achtung! i høyttalerne, men da er du tilbake til Tyskland. Ikke at det er noe
galt med Tyskland, men det er jo en viss forskjell i måten å gjøre ting
på.
 |
| Kan noen komme med en kantklipper? |
Vi har funnet en rutine som vi skal forsøke å benytte i de Franske slusene.
Skarpøye tar stigen med tauet fra baugen og slenger det ned til meg og jeg
binder dette fast. Så slenger jeg aktertauet opp til skarpøye og hun legger det
rundt pullerten og tilbake til meg før hun kommer ned stigen igjen. Min jobb er
å holde båten på noenlunde samme plass slik at skarpøye kommer seg ned i båten
igjen. I dag var jeg uheldig i det jeg, i beste mening, skulle slenge mitt tau
opp på slusekanten akter, jeg traff skarpøyet mitt i planeten med det tunge
tauet mens hun var på vei opp den sleipe stigen. Jeg fikk det skarpe øyet til
skarpøye på meg resten av den dagen ;o)
Piraten mater ender og sitter i baugen og nyter det fine landskapet, og jeg
skjønner han godt for det er vakkert her vi ferdes nå.
 |
| Piraten filosoferer over den vakre naturen |
Når vi nærmer oss
Chateau Regnault så følger han med på dybdemeteren og roper ut dybden hver gang
den endrer seg. Vi har nemlig lest at det kan være grunt her og vi har halvveis
bestemt oss for at vi skal overnatte i denne havnen. Men så er den ikke så fin
som vi hadde tenkt oss så vi bestemmer oss for å kjøre 5km tilbake til
Montherme som så veldig koselig ut. Sånn er det, planene endres underveis selv
om vi har merket oss ut hvor vi skal er det ikke alltid slik det blir, det blir
som regel bedre :).
Vi diskuterer litt om rutevalg og hva vi ønsker å prioritere i den tiden vi
har igjen. Det er nok ikke sikkert at Paris er det vi kommer til å prioritere
med tanke på at vi ønsker å nyte så mye som mulig på vår tur. Selv om det
sydligste målet vårt har vært Paris hele tiden er vi begge innstilt på at vi
kan komme til å endre planen underveis dersom vi finner finere alternativer. Vi
får se hvor vi setter kursen, men vi skal være hjemme senest 1. oktober og det
er helvetes mange sluser før den tid.
God Natt!
