Vi legger i vei tidlig fra Minden med kursen mot Hannover hvor vi planlegger
et kort stopp for å handle mat og fylle litt diesel. Det er et koselig gjensyn
med den lille marinaen med den hyggelige hafenmaisteren, dessverre husker han
oss ikke helt, men det er kanskje ikke så rart siden det er mange gjester innom
i løpet av en sesong, og vi ikke gjorde mye ut av oss når vi var der sist med
dårlige tenner.
 |
| Vrien forbikjøring rett etter Hannover |
På veien dit blir det litt problematisk for oss i den trange kanalen da vi
havner bak en saktegående lekter og en som ønsker å kjøre forbi oss begge. Det
blir et godt sug i den trange kanalen da lekteren bak oss passerer og jeg
registrerer at vi blir dratt med av hekkbølgen og farten vår øker raskt fra 4,2
km/t til 7,2 km/t selv om vi har båten vår i fri. Vi nærmer oss faretruende en kollisjon
med lekteren foran oss, og vi har ingen steder å gjøre av oss siden det ikke er
mer plass på høyresiden mot kanalkanten. Den eneste løsningen er å sette vår
båt i revers, noe som vanligvis ikke går i hastigheter over 6-7 km/t. Grunnen
er at vi har en fast propell og når den spinner raskt rundt vil ikke reversen
slå inn før den har roet seg ned litt, men nå må vi bare prøve. Som ventet slår
ikke reversen inn på første forsøk, det høres bare en skurring av propellen som
forsøker å sakte farten. Jeg lar det skurre i 2-3 sekunder før jeg setter i fri
og forsøker igjen, denne gangen slår den inn og jeg setter full kaft akterover
før vi smeller inn i lekteren foran oss som nå snart ligger stille og blir
forbikjørt. Vi klarer oss med hårfin margin og mannskapet puster lettet ut og
holder goood avstand til alle båter resten av dagen.
 |
| Mr. Anderten |
Etter Hannover kommer djevelslusen Anderten, med høyde på14,70m og en lengde
på 220m er den formidabel. Sist vi var her skjøtet vi en masse tau på
rekordfart, ble avbildet av en lekterfører og mistet et av tauene når vi skulle
dra så spenningen var nå litt høyere enn normalt. Vi kommer inn etter to
lektere, men vi føler oss betraktelig mer drevene denne gangen, selv om vi skal
sluse oppover noe som gjerne er litt mer urolig. Vi finner et sted å legge til
og vi føler oss så sikre at Skarpøye vil gjerne ha bilde før vi begynner
slusingen. Vi ligger nære bakveggen da slusingen plutselig begynner med voldsom
strøm. Skarpøye, som er i cockpiten og leter etter fotoapparatet, slipper alt
hun har i hendene og spretter lynraskt ut og tar sitt tau. SLAPP ALDRI AV! Det
blir en ganske hard tautrekking før vi har 100% kontroll på de voldsomme
bevegelsene i båten. Solpanelet klarer seg med et nødskrik da den tykke
kulefenderen som vi har der for beskyttelse blir flat av trykket mot kanten. Vi
ser at det vi gjør, og måten vi legger tauene funker fint, vi kan dette nå.
Slusingen blir roligere jo høyere opp i lyset vi kommer. Vi kikker over kanten
og ser etter om vi kan se det tauet vi mistet sist vi var her. Kanskje de har
en "lost & found" haug? Men vi ser selvsagt ikke noe til det,
 |
| Wolfgang og Skarpøye tar en skål |
Vi fortsetter en liten stund til før vi finner Motorbåt klubb-Sehnde hvor vi
kan ligge longside bak en Tysk fritidsbåt som heter Aruba. Hafenmaisteren er
utrolig hyggelig og kommer øl til de nyankommende båtene, og en liten flaske
med nydelig gresk rødvin til Skarpøye. Det blir skålt og snakket en stund på
brygga før Hafenmaister Wolfgang Lege kommer ombord og får seg litt mer øl. Vi
blir sittende utover kvelden å småprate med Wolfgang, som er en særdeles sosial
kar. Wolfgang elsker Norge, han har vært der mange ganger og vi får høre
historier som har utspilt seg på turene der.
Det blir mørkt og fullmånen skinner over en stille kanal da vi tar den siste
skålen og sier natta til Wolfgang.
God natt.
