søndag 27. mai 2012

Den første stormen



Bryggan i Sotenkanalen
Glemte å nevne i turbeskrivelsen at jeg trengte 3 forsøk på legge til ved brygga i Soten kanalen..., og da var det tilnærmet vindstille. Rart at man glemmer slik fort.. Det er uvant med seilbåt og tillegging :-)

Søndags morgen våknet vi opp uthvilte og glade etter en stille natt. Solen skinte og vinden var borte. Etter en herlig frokost hos svigerforeldre var det bare for Åse og ringe ”Bengt i brua” og melde vår ankomst slik at han åpner brua når vi kommer. Det var en idyllisk start på dagen å putre oppover kanalen.
Hamburgsund (Hamburgö)
En idyllisk dag på Sotenkanalen
Sotekanalen vid svängbron










Det var litt mer sjø når vi kom til Humparna, men ikke noe problem. Plutselig får vi se noe jeg tror er en redningsflåte drivende i området ved Svartskjær. Med tanke på været som har vært kunne det jo være noe som har blåst over bord fra en båt. Vi kjørte så nær vi kunne og brukte kikkerten, jo da det var en gul og sort flåte som lå rettvendt. Vi kunne ikke gå i nærheten pga. grunner og bølger. Gummibåten vår hadde bare årer så det var utelukket i vinden, dessuten ville ikke fruen ha ansvaret for skuta alene i de bølgene.

Bildet viser bølgehøyden på målestasjonen ved den aktuelle dato.

Vi hadde ikke observert letebåter eller helikopter på turen, eller hørt noe på VHF. Selv om eventuelle personer inne i flåten enkelt kunne ta seg opp på holmen der, så kunne vi ikke være sikre på om det lå noen skadet inni flåten. Pokker også…vi hadde ingen registrert VHF ei heller sertifikat, men vi vurderte det dit hen at vi bør rapportere dette, på en eller annen måte. Mens vi sto der og tørrtrente, og tenkte på hva straffen ville bli for å bryte den øredøvende stillheten på kanal 16, samtidig som vi lurte på hva vi burde si, så dukket det heldigvis opp en mindre åpen fiskebåt med påhenger. Vi fikk gestikulert oppmerksomheten med armene og kan kom bort til oss. Vi forklarte problemet, og han skulle kjøre bort og se nærmere og eventuelt kontakte oss på VHF dersom han trengte assistanse. Vi så han sette kurs mot flåten og vi putret videre. Ved nærmere ettertanke burde i blitt på stedet, men det virket ikke nødvendig der og da. Lærdom mottatt. VHF tilstånd søkt på PTS så vi blir registrert.

 Så var det innaskjærs gjennom Hamburgersund og Fjellbacka som er idylliske plasser nå før det fylles opp. Synd vi hadde litt dårlig tid og måtte kjøre forbi, pent var det og omtrent helt vindstille, men det skulle snart endre seg fort. Vi tok oss til til å ankre og spise litt i en bukt på Terneskjær utenfor Fjellbacka, herlig stille. Denne øya er perfekt å ligge ved dersom du hater overfylte gjestehavner, rask tur med dingen og du er i Fjellbacka på null komma nix.


Åse  "matrosen" i full konsentrasjon
Etter en første erfaring med ankervinsjen, min første overhodet faktisk, dro vi videre den naturlige ruta for oss ikke så veldig seilkyndige. Straks var Tanumstrand og Grebbestad i sikte. Det er å betrakte som "hjemme" for en Strømstadbo som meg. Jeg hadde lagt opp ruta klossete innenfor Løkholmen på vei ut av Grebbestad. Det er litt grunt der og unødvendig å krype på land nå som vi har seilbåt og alt, så vi la kursen mellom Kepholmen dypt og fint,


Når vi kom til Klætten og Gula Humpen så merket vi at det faktisk blåste litt og bølgene rullet skuta fint og rolig. Vindkast rundt 25 knop får vi i ryggen på vei inn til Havstensund. Båten kjennes umåtelig tygg i forhold til tidligere båter jeg har hatt, og nå har jeg ikke seil oppe. Må si at jeg gleder meg til å sette kursen ut på havet med seil, men Åse er ikke lysten på at kapteinen skal begynne å dra i tau akkurat nå.



Hun vinner denne runden.


Vi entrer Kosterfjorden og det frisker på, man blir litt lurt av å sitte godt beskyttet under kapellet siden man merker lite til elementene. Vindmåleren viser 30-35 knop og man merker at skuta legger seg litt over. Det ruller og går, men ingen drama overhodet. Vi ankommer Strømstad havn og Åse går på dekk for å gjøre klar, plutselig kommer et skikkelig vindkast som tar tak i jakka og truer med å slenge henne i vannet, men hun rekker å gripe rekkestøtta. Jeg ser 43 knop på måleren og nå er vi i Strømstad.. Phu, hun har lest om Milo og hørt på rådet "en hand til deg, og en til det du holder på med" og nå hadde hun glemt det alt. Det hadde tatt seg ut å ligge der i vannet med sikkerhets selen med begge ender montert i vesten, knis.

Vinden gir seg ikke og bølgene tårner seg og slår over de ytterste gjestebryggene, ser stadig 40 knop på måleren nå, vi vet ikke hvor mye ms dette er, men vi må se å få lagt til og det fort. Jeg beordrer Åse til å legge alle tilgjengelige fendere på styrbord side, dette blir en hard landing. Vi to, helt ferske med seilbåt og båt i denne størrelsen og nå blåser det friskt. Jeg tar avgjørelsen om å ligge på de ytre bryggene siden jeg ikke vet hvordan det ser ut inne i havna, jeg vil ikke blåse inn i noen millionbåter på første turen. Holder helt mot styrbord og kjører inn mellom utstikkerne. Planen er å snu innerst og legge til slik at vinden båser oss inn mot brygga, jeg vet at det ikke er optimalt men jeg tror ikke vi klarer å holde henne med vinden fra brygga. Jeg må bruke baugpropellen for første gang i mitt liv for å holde båten mot styrbord brygge slik at vi får plass til å snu når vi kommer inn. Når vi er innerst legger jeg hardt babord og hjelper til med baugpropellen. Matrosen som står på dekk beskriver følelsen av i sitte i en bil som tar brekk sladd, jeg ser henne og baugen bevege seg meget raskt mot babord vinden bråker så mye at jeg ikke hører hva hun sier, men hun skjønner nå tegninga. Vi benytter Bavarians svake side til vår fordel, avdrift. Jeg får stoppet skuta 1,5 meter fra kaia og vi ligger nå langsmed, jeg registrerer 46 knop på vindmåleren rett fra siden før jeg spretter opp på akterdekk å griper tauet og hopper i land, matrosen er i land og kjemper med tau allerede. Båten kommer nå i en viss fart mot brygga sidelengst heldigvis med fendere ute. To fendere bli helt flate, og en spretter opp å gjør ingen nytte, og siden på båten treffer brygga hardt. Her er det bare å holde alle lemmer borte og prøve å få lurt en fender til inn. Det går med hårsbredd, herre, ikke akkurat noe for oss ferskinger. Brygga er av tre og setter noen merker i lakken, men i ettertid ser jeg at det skal gå å polere de bort.

Så vi lå der og red av stormen, jeg har ikke sett det har blåst så mye i gjestehavna tidligere. Men nå var vi framme trøtte, lattermilde og litt nervøse. Turen har gått veldig bra til tross for ustabil vind. Båten er herlig og står till over mine forventninger. I skrivende stund har jeg bodd i båten snart 14 dager. Jeg kommer ikke til å flytte ut med det første.





Det har for øvrig oppstått et problem med Raymarine RL70C Plus skjermen under dekk mens jeg plottet opp ruta. Den sluknet plutselig og ble helt død. Det er mulig at det var lite strøm på skipet akkurat da, men siden har jeg vært fulladet, men nå står bare skjermen henger i oppstartsbildet (se bilde). Ingenting skjer annet at den blinker av og til, ingen knapper har noen virkning. Strømmen er forsøkt koblet til og fra, og alle kabler, men ingen endring. Snakker vi reparasjoner her tro?