fredag 6. juni 2014

Dag 37 - På tvers gjennom Tyskland

Overskriften på dagens blogg kan høres uskyldig ut, men det mer enn som så, read on!

Etter en god natt søvn, vi sover alltid ekstra godt når vi ligger gratis, får vi en herlig start på dagen og våkner til strålende sol. Etter frokost tar vi syklene til byen og utforsker Lingen. Lingen er en liten by med et lite sentrum med et koselig torg omgitt av gågater, det er mange bakerier og vi får med oss herlig ferskt brød. Vi ser at det er full aktivitet på torget med å bygge middelalder kulisser og øl-boder, her skal det pokker i meg bli fest til helgen. Det er da merkelig at det skal rigges til fest i hver by som vi kommer til. 

Vi tar en tung avgjørelse om at vi kjører videre i dag og dropper festen i Lingen, det får da være måte på til festligheter på denne turen. Dessuten var vi så godt i gang med slusingen fra dagen før, og vi tenkte å utnytte den gode kunnskapen vi hadde tilegnet oss fra i går. Første sluse for dagen er 12 km unna og vi glir frem i vakkert landskap på Dortmund-Ems kanalen.


Slusen vi kommer til heter Varloh og er 10m bred, 3,70m dyp og 165m lang, omtrent samme type og dybde som vi tok seks ganger i går. I dag hadde vi ikke noen lekter som følge, så vi fikk beskjed om å vente. Vi legger til ved noen stolper som ikke er beregnet på småbåter, men vi får bundet oss fast og vi lurer på om vi skal ta lunch siden vi ikke kan se noen lektere på vei. Normalt sluser man ikke en fritidsbåt alene på disse slusene, enten så kommer det en lekter som vi kan kjøre inn etter, eller så er det flere fritidsbåter sammen som sluser. 

Plutselig får vi beskjed på VHF at vi kan kjøre inn, det er ikke kommet noen andre båter, så vi kjører inn helt alene i slusen, og nå begynner helvete....

Kapteinen mener å ha lest at dersom man kjører inn først legger man seg helt fremst i slusen, og det er jo logisk for å gi plass til andre båter bak. I dette tilfellet var det ingen båter bak, men vi fortsetter allikevel fremover i slusen. Det er sakte fart som gjelder inne i slusen så det tar litt tid å kjøre de 165 meter til enden. Vi registrerer at portene lukkes bak oss rett etter at vi kjører inn i slusen, men vi tenker ikke så mye over det.

Vi kommer til enden og stopper opp, matrosen er på land å finner et feste for sitt tau. Kaptein derimot finner ikke noe passende feste for sitt tau i nærheten, og det han finner syntes litt for langt bort. Kapteinen får hjelp av en smidig matros til å legge tauet over en pullert som er ganske nære vannflaten i det samme begynner båten plutselig å bevege seg fremover. I det Kapteinen skal stramme til tauet for å stoppe båtens fremover bevegelse så spretter tauet opp av pullerten, oi da! Vi registrerer også at slusingen er påbegynt uten at vi har kontroll over båten. Båtens bevegelse skyldes strømninger i vannet som følge av vann som slippes hurtig ut av slusen, og vind fra akter.

Så nå har vi ingen feste for tauet i akter av båten, uææææææ! Strømmen øker på i slusen, og båten farer nå fremover samtidig som akterenden er på vei utover i slusen. Husk slusen er kun 10 meter bred og vi har 12 meter båt. Nåvel, en lettere uro, for ikke å si panikk oppstår hos besetningen på Sothis!
Kapteinen roper ut "nå har vi ingen kontroll" hva nå det skulle være godt for, det kunne jo alle tydelig se, til og med vårt publikum som vi nå hadde tiltrukket oss med vårt stadig høyere stemmeleie. 
Kaptein tar tak i båtshaken i et forsøk på å holde båten inne, men finner ikke feste på den glatte sluseveggen. Plutselig hører han matrosen, som nå har hoppet i land samtidig som hun holder sitt eget tau, gi meg et tau...sier hun. Det var da voldsomt hvilken superkvinne hun ble nå da tenker kapteinen samtidig som han rekker henne et tau. I samme øyeblikk mister kaptein båtshaken til sjøs, neeeei ikke den dyre båtshaken til 998 spenn....! Matrosen hiver seg ned mot vannet, uten dødsforakt, mens hun fremdeles holder sitt i tau forsøker hun å hente den opp, kapteinen tar et solid tak i vesten hennes og holder henne fast. Vi skal ikke legge til bading i slusen over tabber i dag. Vi lar den flyte av gårde med strømmen før den etter noen få meter blir sugd rett ned, og borte blir den. Et mikrosekund blir brukt hos begge til å tenke over hvis det hadde vært en person i vannet der.....

Matrosen og kaptein forsøker å rekke ut aktertauet som nå har hektet seg opp i omtrent alt som finnes på båten, men det går for sent og båten beveger seg stadig raskere over til andre siden med akterenden. Matrosen opptager nå plutselig at hun står på land, og at båten nå er ganske langt nede i slusen. Igjen blir en modig avgjørelser tatt, "jeg hopper" tenker matrosen. For en fantastisk matros tenker jeg. Etter at hun har tatt spranget forstår hun at det er et stykke ned, hun rekker nesten å tenker over hva vi skal ha til lunch, før lander silkemykt på dekk. Her kunne det gått hofteledd i alle retninger, men det gikk bra. 

Båten ligger nå på tvers som en skrustikke i slusen, med akterenden i den ene veggen og baugpeken i den andre. Gnislende og ubehaglige lyder høres da båten skraper mot veggene mens vi beveger oss nedover. Vi sitter nå dønn fast!
Jeg tar opp VHF og kaller opp slusevakten og sier på klokkeklar Tysk "we have a probelm, can you please stop the sluss?" Som vanlig er det inget svar, men det ser ut til at vi nå er helt nede. Jeg går akter å ser at fenderlisten ligger mot kanten på slusen, jeg presser foten mot sluseveggen slik at båten løsner. Motoren startes og vi får båten ut av dødskilen den ligger i, vi begynner å få kontroll på sakene igjen. 

Publikum står fremdeles å ser på, stumme med munnen halvåpen.

Nå har vi helt kontroll og portene åpnes, lettere nervøse slipper vi alle tau og gjør klar til å kjøre ut, men det er tabbe nr. 2, 3 eller 4... Vi har ikke fått grønt lys som sier at vi kan kjøre ut. Igjen kaster matrosen seg over et tau og får festet det midtskips, puh, det var nære på. Vi blir liggende en god stund slik siden vi ikke får grønt lys, vi regner med at vi skal bruke denne tiden på å skamme oss, noe vi også gjør.

Omsider får vi grønt lys og kan kjøre ut, vi kjører slukøret og sakte ut, samtidig får vi tommel opp av våre tilskuere som sier noe på Tysk. Matrosen sier hun ikke kan Tysk, og de sier "good work, its not so easy". Vi tror meningen var å fortelle oss at man ikke skal ta slusingen for lett. Og det kommer vi ikke til å gjøre. Neste sluser går helt fint, og vi kan nesten ikke forstå hvordan det kunne skje. 

Kosebulken på Sothis
Vi har lest om at det å komme på tvers i slusen skjer av og til, og kommer til å skje en eller annen gang for de fleste. Så vi er ikke noe unikum i denne sammenheng. Sothis har fått en liten kosebulk i baugpeken og kapteinen har
fått et kjempearr i selvtilliten, og det må skyldes bort med Erdinger så fort vi kommer til land.

Vi fortsetter videre og vi forsøker oss på et par steder hvor det er for grunt før vi kommer til et havn ved byen Haren. Der får kapteinen se baugen på båten Askur med Karin og Lars. Askur er en Svenskregistrert Sandvik med et hyggelig par som cruiser på kanalene, og som vi har møtt et par ganger tidligere på turen. Haren har en fin havn med bla. vaskemaskin og vi setter umiddelbart på en vask. Vi får også dusjet av oss dagens opplevelser før vi blir bedt ombord til Karin og Lars og vi fortærer noen flasker med vin før natten tar oss.


God natt!