mandag 11. august 2014

Dag 103 - Mr. Anderten

Vi legger i vei tidlig fra Minden med kursen mot Hannover hvor vi planlegger et kort stopp for å handle mat og fylle litt diesel. Det er et koselig gjensyn med den lille marinaen med den hyggelige hafenmaisteren, dessverre husker han oss ikke helt, men det er kanskje ikke så rart siden det er mange gjester innom i løpet av en sesong, og vi ikke gjorde mye ut av oss når vi var der sist med dårlige tenner.

Vrien forbikjøring rett etter Hannover
På veien dit blir det litt problematisk for oss i den trange kanalen da vi havner bak en saktegående lekter og en som ønsker å kjøre forbi oss begge. Det blir et godt sug i den trange kanalen da lekteren bak oss passerer og jeg registrerer at vi blir dratt med av hekkbølgen og farten vår øker raskt fra 4,2 km/t til 7,2 km/t selv om vi har båten vår i fri. Vi nærmer oss faretruende en kollisjon med lekteren foran oss, og vi har ingen steder å gjøre av oss siden det ikke er mer plass på høyresiden mot kanalkanten. Den eneste løsningen er å sette vår båt i revers, noe som vanligvis ikke går i hastigheter over 6-7 km/t. Grunnen er at vi har en fast propell og når den spinner raskt rundt vil ikke reversen slå inn før den har roet seg ned litt, men nå må vi bare prøve. Som ventet slår ikke reversen inn på første forsøk, det høres bare en skurring av propellen som forsøker å sakte farten. Jeg lar det skurre i 2-3 sekunder før jeg setter i fri og forsøker igjen, denne gangen slår den inn og jeg setter full kaft akterover før vi smeller inn i lekteren foran oss som nå snart ligger stille og blir forbikjørt. Vi klarer oss med hårfin margin og mannskapet puster lettet ut og holder goood avstand til alle båter resten av dagen.

Mr. Anderten
Etter Hannover kommer djevelslusen Anderten, med høyde på14,70m og en lengde på 220m er den formidabel. Sist vi var her skjøtet vi en masse tau på rekordfart, ble avbildet av en lekterfører og mistet et av tauene når vi skulle dra så spenningen var nå litt høyere enn normalt. Vi kommer inn etter to lektere, men vi føler oss betraktelig mer drevene denne gangen, selv om vi skal sluse oppover noe som gjerne er litt mer urolig. Vi finner et sted å legge til og vi føler oss så sikre at Skarpøye vil gjerne ha bilde før vi begynner slusingen. Vi ligger nære bakveggen da slusingen plutselig begynner med voldsom strøm. Skarpøye, som er i cockpiten og leter etter fotoapparatet, slipper alt hun har i hendene og spretter lynraskt ut og tar sitt tau. SLAPP ALDRI AV! Det blir en ganske hard tautrekking før vi har 100% kontroll på de voldsomme

bevegelsene i båten. Solpanelet klarer seg med et nødskrik da den tykke kulefenderen som vi har der for beskyttelse blir flat av trykket mot kanten. Vi ser at det vi gjør, og måten vi legger tauene funker fint, vi kan dette nå. Slusingen blir roligere jo høyere opp i lyset vi kommer. Vi kikker over kanten og ser etter om vi kan se det tauet vi mistet sist vi var her. Kanskje de har en "lost & found" haug? Men vi ser selvsagt ikke noe til det,

Wolfgang og Skarpøye tar en skål
Vi fortsetter en liten stund til før vi finner Motorbåt klubb-Sehnde hvor vi kan ligge longside bak en Tysk fritidsbåt som heter Aruba. Hafenmaisteren er utrolig hyggelig og kommer øl til de nyankommende båtene, og en liten flaske med nydelig gresk rødvin til Skarpøye. Det blir skålt og snakket en stund på brygga før Hafenmaister Wolfgang Lege kommer ombord og får seg litt mer øl. Vi blir sittende utover kvelden å småprate med Wolfgang, som er en særdeles sosial kar. Wolfgang elsker Norge, han har vært der mange ganger og vi får høre historier som har utspilt seg på turene der.

Det blir mørkt og fullmånen skinner over en stille kanal da vi tar den siste skålen og sier natta til Wolfgang.

God natt.