onsdag 7. mai 2014

Dag 7 - Phil Collins

Vi våkner til en grå dag i Falkenberg. Båten er nå shipshape inne og ute, jeg etterfyller vann og sjekker storseilet som vi har hatt noen problemer med å få inn/ut. Det løper bra nå. Det er meldt lite vind og distansen til Torekov er bare 27 NM, så vi får se hvor mye seiling det blir.

Vi kommer ut av kanalen og det blåser mellom 4-6 ms. Genuaen går opp og sammen med litt motor så gjør vi lett 5,5 knop. Det regner og sikten er redusert, ingen vanskelig navigering så vi inntar hvilestilling.

Ut av tåka ser vi plutselig en superyacht som ligger og driver bare en nautisk mil unna. Vi bruker kikkerten og ser noe mannskap som løper rundt. De ser ut til å ha fått motorstopp. Litt pussig at vi ikke ser de på AIS, siden såpass store båter har dette montert. Vi førsøker et par annrop på VHF, men ingen svarer. Vi setter kursen mot båten for å se om de trenger hjelp.

Da vi kommer nærere ser vi at den er Britisk, vi legger oss longside og førsøker oss på litt engelsk "hey, do you need any help?" det viser seg at de faktisk trenger litt hjelp. De har fått total blackout og har ingen strøm overhodet, ikke en gang til VHF så de kan kontakte hjelp. Vi fikser noen fendere og binder oss longside, heldigvis er det ingen bølger så det går bra. 

Vi har 220v bærbart aggregat ombord som vi tilbyr de å låne for å se om de kan få ting i gang. Plutselig ser vi en liten distingvert herremann med litt mage og lite hår dukke opp på dekk. Jeg sier til Åse, ligner ikke han veldig på Phil Collins? Jo, men det er nok ikke han sier hun. Han kommer bort å hilser på oss "Hi and thanks for your help, I am Phill by the way" 

Åse blir helt mo i knærne da hun spør Cccollins??? "Well, yes of course" sier han og smiler. Han ber oss inn på en drink mens mannskapet jobber med båten. Vi blir sittende og chatte en god stund med "Phill'ern" og får tilbud om det enen og det andre. Vi forteller om våre planer og han sier at han skulle ønske å gjøre noe slikt inkognito, men det er ikke så enkelt når man er kjendis. 

De får start på båten og Phill er evig takksom for hjelpen vi har bidratt med, og lurer på om det er noe vi trenger. Åse nynner på sangen
Money Money Money av Abba, noe jeg syntes er upassende. Vi skal jo ikke ha penger for å hjelpe noen i nød... Sangen fra Abba blir sterkere og sterkere, og jeg hører Åses monotone nynning tydelig nå, og plutselig er jeg våken...



Åse sitter til rors og har satt på Abba på stereoanlegget, fyy jeg som hadde en slik spennende drøm. Det regner fremdeles og vi er halvveis til Torekov uten land i sikte. Jeg tar kikkerten i håp om å se en superyacht...

Og nå, tilbake til virkeligheten

Skip nr. 1
Skip nr. 2

Kollisjons alarmen  på AIS mottageren går. Det viser seg at to større skip har kollisjonskurs med oss, problemet at ett skip kommer rett bak oss, og det andre passerer forran oss. Kapteinen sitter ved navigasjonsbordet og finregner på fart, kurs og kostnader :) Matrosen er midlertidig oppgradert til styrmann og må følge kapteinens ordre som ropes over radioen.

Skipperens unnamanøver går neppe inn i sjøfartshistorien


Torekov viser seg å være en havn slik vi liker dem. 


Stile og søvnig på denne årstiden, men sikkert full av liv på sommeren. Vi er den eneste gjestebåt en i havnen, vi ringer til havnekaptein Fredrik som kommer på sykkel. Her får vi vasket tøy, internett og skikkelig diesel. Snakk om opptur fra Falkenberg.

Utsikt mot Øresund


Sothis i Torekov havn "all by my self"















Vi har sikkert snakket med 1% av byens fastboende før vi får fortøyd skikkelig, her er det tydeligvis ikke mye som skjer.

Torekovs Sjöfartsmuseum
Sankta Toras sten på stranden i Torekov















Solen titter frem og vi lager en Irish coffe og koser oss i cockpiten ut kvelden.




 God natt!