fredag 4. juli 2014

Dag 65 - Gammelt er sjarmerende?

Etter å ha lokaliser den lokale vinhandleren i Fumay, som for øvrig lå 50 meter fra båten, bunkrer vi opp med Riesling og øl før vi forlater denne gamle Ardennerbyen. 


En, to, TRE!
Piraten fisker opp det som er av fiskeyngel slik at kommende generasjoner i Fumay må klare seg uten fisk.
Haha, dagens fangst

Et Australiensk par på tur i kanalene

Telemark?




Vi tøffer videre i frodig landskap og Franske sluser. Det virker som Frankrike ikke har hoppet på den enorme oppussings basill som har rammet Norge, i alle fall denne delen som vi nå er i. Det er jo rett og slett genialt og drite i oppussingen å heller vurdere det som sjarmerende, det passer meg utmerket. Landsbyer vi i Norge ville omtalt som utdødd, løen og falleferdig er her autentisk og sjarmerende. Slusene henger så vidt sammen og det gror busker i dørene, de trenger mest sannsynlig vedlikehold flere ganger i uken. Man kunne selvsagt investert millioner i oppgradering av sluseparken og sparket 3/4 av de ansatte i VNF og fått blankpolerte sluser som styres med kamera fra noen langt borte som roper Achtung! i høyttalerne, men da er du tilbake til Tyskland. Ikke at det er noe galt med Tyskland, men det er jo en viss forskjell i måten å gjøre ting på. 


Kan noen komme med en kantklipper?
Vi har funnet en rutine som vi skal forsøke å benytte i de Franske slusene. Skarpøye tar stigen med tauet fra baugen og slenger det ned til meg og jeg binder dette fast. Så slenger jeg aktertauet opp til skarpøye og hun legger det rundt pullerten og tilbake til meg før hun kommer ned stigen igjen. Min jobb er å holde båten på noenlunde samme plass slik at skarpøye kommer seg ned i båten igjen. I dag var jeg uheldig i det jeg, i beste mening, skulle slenge mitt tau opp på slusekanten akter, jeg traff skarpøyet mitt i planeten med det tunge tauet mens hun var på vei opp den sleipe stigen. Jeg fikk det skarpe øyet til skarpøye på meg resten av den dagen ;o) 

Piraten mater ender og sitter i baugen og nyter det fine landskapet, og jeg skjønner han godt for det er vakkert her vi ferdes nå.


Piraten filosoferer over den vakre naturen

Når vi nærmer oss  Chateau Regnault så følger han med på dybdemeteren og roper ut dybden hver gang den endrer seg. Vi har nemlig lest at det kan være grunt her og vi har halvveis bestemt oss for at vi skal overnatte i denne havnen. Men så er den ikke så fin som vi hadde tenkt oss så vi bestemmer oss for å kjøre 5km tilbake til Montherme som så veldig koselig ut. Sånn er det, planene endres underveis selv om vi har merket oss ut hvor vi skal er det ikke alltid slik det blir, det blir som regel bedre :).


Vi diskuterer litt om rutevalg og hva vi ønsker å prioritere i den tiden vi har igjen. Det er nok ikke sikkert at Paris er det vi kommer til å prioritere med tanke på at vi ønsker å nyte så mye som mulig på vår tur. Selv om det sydligste målet vårt har vært Paris hele tiden er vi begge innstilt på at vi kan komme til å endre planen underveis dersom vi finner finere alternativer. Vi får se hvor vi setter kursen, men vi skal være hjemme senest 1. oktober og det er helvetes mange sluser før den tid.


God Natt!